Ordet dugnad kommer fra norrønt, og betyr å hjelpe. I tillegg er ordet knyttet til verbet å duge, som betyr å være nyttig.
Dugnad er en gammel norsk tradisjon. Bygdefolk og naboer kom sammen for å hjelpe hverandre med ulike arbeidsoppgaver som var krevende for den enkelte å utføre alene. Poenget var at alle skulle hjelpe til, og alle skulle få hjelp.
Dugnad kunne også omfatte arbeid på felles prosjekter, som eksempelvis utbedring av felles vei eller bygging av felles skur. Dugnad er en tradisjon som lever videre også i våre dager, og er ofte noe som utføres i nabolag, borettslag, idrettslag eller foreninger.
I dag bruker vi begrepet dugnad om felles innsats på flere nivåer.
Dugnad i nabolaget
Dugnad i nabolag dreier seg ofte om rydding og oppussing av fellesarealer. Noen borettslag har en fast tradisjon for å komme sammen til dugnad en eller to ganger i året. I tillegg til at man får gjort nyttig arbeid, er dette en god anledning til å komme sammen og å gjøre noe sosialt sammen med naboene. Typiske oppgaver i en slik dugnad er opprydding og bortkjøring av søppel og avfall, feie grus etter vinteren, male eller pusse opp fellesarealer eller reparere ting som har gått i stykker. I løpet av dugnaden kan noen stå for enkel servering, eller at man tar seg en fest etter at arbeidet er gjort.
Dugnad i foreninger
I idrettslag, musikkorps eller foreninger kan dugnad omfatte å gjøre en jobb for andre for å skaffe penger til en felles kasse. Man kan tilby seg å gjøre enkle jobber for privatpersoner, som for eksempel snømåking, hagearbeid, gå på handleturer eller lufte hund. Noen ganger kan man til og med få utføre enkle jobber for lokale bedrifter.
Det kan også handle om selge enkle ting. For eksempel kan medlemmer av skolekorpset eller idrettslaget be foreldre om å selge vafler og kaffe for å tjene litt penger. Noen ganger går medlemmene selv fra dør til dør i nabolaget for å selge eksempelvis doruller, julekort eller kaker. Man kan også samle inn ting og arrangere enkle loppemarkeder. Det kan være mange som ønsker å kjøpe for å støtte opp om nærmiljøet.
Dugnad på nasjonalt nivå
Man snakker også om dugnad på nasjonalt nivå. Det kan være en situasjon som oppstår som gjør at alle må ofre noe til felles beste. Eksempelvis har begrepet felles dugnad blitt brukt i forbindelse med flyktningkrisen og coronakrisen.
Mer om dugnad
Prinsippet med dugnad er at jo flere som hjelper til og tenker sammen, jo mer får man gjort. Det er et hovedprinsipp at arbeidet som legges ned er ulønnet og frivillig. Det kan likevel oppstå et visst forventningspress om å delta: «Alle må være med på dugnaden».
Ifølge Skatteetaten er verdien av dugnadsinnsatsen ikke skattepliktig så lenge det ikke utbetales noe vederlag for innsatsen. Dersom det utbetales vederlag for arbeidet kan dette være skattepliktig etter bestemte regler dersom beløpet overstiger en viss sum.
Noen dugnader er helt lokale og små, og foregår over noen timer, en dag eller en helg. Andre typer dugnader kan være mer kampanjelignende og foregå over et lengre tidsrom. Dugnader kan bestå av både små og store aktiviteter.
Lykke til med dugnaden!